http://web.archive.org/web/20080212003613/parkour.net/forum/index.php?showtopic=12515The Origin And Foundations Of The Parkour Spirit
-----------
Aug 31 2007, 07:07 PM
Post #1
Advanced Member
***
Group: Administrators
Posts: 841
Joined: 21-February 05
From: Sheffield, UK
Member No.: 463
Post from Thomas-des-bois [http://web.archive.org/web/20080212003613/http://parkour.net/forum/index.php?s=&showtopic=5158&view=findpost&p=81311]
"What is Parkour to me?
As most of you know, Parkour was mostly develloped by David Belle but influenced by his father. Raymond Belle had fought as a child during the vietnamese war against France. As you can hardly imagine, this extreme childhood experience had a tremendous effect on his personnality for the rest of his life. He understood perfectly the importance of being a stong man (thus having a strong body as well as a strong mind) and he was the best example as i discovered throughout many anecdotes that David shared with me. For example, aged only 8, he would train alone, jumping over and over and over, telling himself he needed to be stronger. During war he would risk his life, hidden in trees, spying on french troops walking directly under him.
As a firefighter, with boots on and with no warming up, he would front flip through the window of a two storey building just to show an intimidated firefighter student that fear is in his mind. etc.
Later on, he became interested in Hebert's Methode Naturelle, since it was so close to his own ideas. I have no information however about him training MN or not, although he had indirectly experienced it during his years at war.
David describes his father as someone who could easily do all he (David) does... and much more. David was very impressed by his father and admired him. He wanted to become just like him, a strong man. Although Raymond Belle didn't live with David, he would write letters to him and sometimes visit him. On these occasions, he would guide him with his experience. Not really training him, but making him give all he had. From what i know, i can tell Raymond was the kind of person that never shows he is satisfied with what you do. He always makes you give your best. And deep down, he was a very good man.
He knew that to be a strong man, you had to be capable of coping with any kind of difficulty. Being able to move with ease in any environnement was not enough. A man should be capable of dealing with anything! This is the spirit he passed on to David.... And this, to me, is what Parkour is all about. This is why i don't agree with my good friend "Hebertiste" when he says that "parkour is and has always been a specialisation in obstacle crossing and not a complete discipline.".
Nowadays, things have changed in the Parkour scene. Most traceurs want to be good at jumps, and that's it. I was lucky to visit Lisses at a time when I could still feel this initial spirit. A lot of things have happened since then. PAWA is one of them.
I start hearing about Parkour as a sport, and i don't like it. I start hearing about coaches and competitions, and i don't like it either.
...
I cannot tell the future of official Parkour, but as Hebertiste said, it is highly predictable if nothing changes. I speak about "official" Parkour since it doesn't belong to anyone. Some people just want to make it theirs (PAWA or others) but as long as there will be free men, there will be free Parkour.
What are my plans for the future ?
I believe i now have reached a basic level of Parkour. What I mean by that is that i can do a precision jump, a saut de bras, a saut de fond, etc... I'm still far from a good level, but in my research for strength (see above my definition of parkour), i want to learn other things than jumps. I must learn survival techniques, i must learn to take care of myself in different and sometimes hostile countries, I must learn to fight, i must learn many other things and this is what I intend to do in the following years... This is, I believe, real Parkour.
Imagin someone who wakes up in a cosy home, who eats a good and healthy meal, who goes out to do some jumping around until supper time and then watches tv in his couch for the rest of the evening, eating candy. This could describe most of us, even me, but this is not doing Parkour, this is not being strong. Being strong would be waking up after a short, cold night's sleep, with nothing to eat, in a remote area, with bruises all over your body, and having to do the biggest saut de bras in your life if you want to survive. This is quite an extreme example but that's the type of difficulties I would be looking for now.
To me, this is the true way of Parkour, and I don't know how far i'll have the courage to go on this path, but I know i'll meet some of you guys on my way."
Further post from Thomas-des-bois [http://parkour.net/forum/index.php?s=&showtopic=5158&view=findpost&p=81318 --- HTTP 404]
"my idea is that Parkour is just a word on a concept. It is not a limited discipline. A little bit like the samurai concept. "
http://web.archive.org/web/20080212003613/parkour.net/forum/index.php?showtopic=12515The Origin And Foundations Of The Parkour Spirit
-----------
Veldig direkte og lite polert oversettelse utført av ol,2009-05-31.
-----------
Aug 31 2007, 07:07 PM
Post #1
Advanced Member
***
Group: Administrators
Posts: 841
Joined: 21-February 05
From: Sheffield, UK
Member No.: 463
Post from Thomas-des-bois [http://web.archive.org/web/20080212003613/http://parkour.net/forum/index.php?s=&showtopic=5158&view=findpost&p=81311]
-----------
"Hva er Parkour for meg?
Som de fleste av dere vet, ble Parkour hovedsakelig utviklet av David Belle, men påvirket av hans far. Raymond Belle var barnesoldat under vietnamkrigen og sloss mot Frankrike. Som du nærmest ikke kan forstå, hadde denne ekstreme barndommen en enorm effekt på personligheten hans resten av livet. Han hadde perfekt forståelse av viktigheten av å være en sterk mann (altså både ha en sterk kropp såvel som et sterkt sinn) og han var det beste eksempelet, hvilket jeg oppdaget gjennom mange anektoter David delte med meg. For eksempel, når han var 8, trente han alene, hoppet igjen og igjen, fortalte seg selv at han måtte bli sterkere. Under krigen risikerte han livet, gjemt i trær, spionerende på franske tropper som gikk rett under ham.
Som brannmann, med støvler på og uten oppvarming, gjorde han en front flip gjennom vinduet på en toetasjers bygning bare for å vise en skremt brannmannstudent at frykten ligger i sinnet. etc.
Senere ble han interessert i Herberts Methode Naturelle [Georges Hébert, 1875-1957. Les om ham og hans virke, barn av Parkour], siden det var nærmest hans egne ideer. Jeg har ingen informasjon om hvorvidt han trente MN eller ikke, uansett erfarte han det indirekte i løpet av hans år i krig.
David beskriver sin far som noen som lett kunne gjøre alt han (David) gjør... og mye mer. David var meget imponert av hans far og beundret ham. Han ønsket å bli nøyaktig som ham, en sterk mann. Selv om Raymond Belle ikke levde med David, skrev han brev til ham og besøkte ham av og til. Ved disse anledningene, guidet han ham med sin erfaring. Han trente ham egentlig ikke, men fikk ham til å gi alt han hadde. Etter hva jeg vet, kan jeg si at Raymond adri var den personen som viser at han er fornøyd med hva du gjør. Han får deg alltid til å gi ditt beste. Og dypt nede var han en god mann.
Han visste at for å være en sterk mann, må du være i stand til å håndtere envher form for vanskelighet. Å kunne bevege seg med enkehet i ethvert miljø var ikke nok. En mann skulle være i stand til å håndtere hva som helst! Dette er ånden han ga videre til David.... Og dette er for meg hva Parkour handler om. Dette er grunnen til at jeg ikke er enig med min gode venn "Hebertiste" når han sier at "parkour er og har alltid vært en spesialisering i hinderkryssing, og ikke en komplett disiplin.".
Nå for tiden har ting endret seg i Parkour scenen. De fleste traceurene ønsker å være gode på hopp, og det er det hele. Jeg var heldig som fikk besøke Lisses på et tidspunkt hvor jeg fremdeles kunne føle denne opprinnelige ånden. En mengde ting har hendt siden den gang. PAWA ["Parkour Worldwide Association"
www.pawa.us?] er en av de.
Jeg begynner å høre om Parkour som en sport, og jeg liker det ikke. Jeg begynner å høre om trenere og konkurranser, og jeg liker ikke det heller.
...
Jeg kan ikke spå fremtiden til offisiell Parkour, men som Hebertiste sa, det er det høyst forutsigbart om ingenting endres. Jeg snakker om "offisiell" Parkour siden det ikke hører til noen. Noen mennesker ønsker are å gjøre det til deres (PAWA og andre) men så lenge det er frie menn, vil det være fri Parkour.
Hva er mine planer for fremtiden?
Jeg tror jeg nå har nådd et grunnleggende nivå av Parkour. Det jeg mener med dette er at jeg kan utføre et presisjonshopp, en saut de bras, en saut de fond, etc... Jeg er fremdeles langt fra et godt nivå, men i min forskning etter styrke (se ovenfor min definisjon av parkour), ønsker jeg å lære andre ting enn hopp. Jeg må lære overlevelsesteknikker, jeg må lære å ta hånd om meg selv i forskjellige, og noen ganger fientlige land, jeg må lære å sloss, jeg må lære mange andre ting, og det er min intensjon å gjøre dette de påfølgende årene... Dette er, tror jeg, ekte Parkour.
Se for deg noen som våkner opp i et koselig hjem, som spiser et godt og sunt måltid, som går ut og hopper litt rundt frem til middagstid og så ser på tv i sofaen resten av kvelden, og spiser sukkertøy. Dette kunne beskrive de fleste av oss, selv meg, men dette er ikke å utføre Parkour, dette er ikke å være sterk. Å være sterk ville være å våkne opp etter en kort, kald natts søvn, med ingenting å spise, i et område langt borte, med blåmerker over hele kroppen, og måtte utføre det største saut de bras i ditt liv hvis du ønsket å overleve. Dette er et ganske ekstremt eksempel, men det er denne typen vanskeligheter jeg vil se etter nå.
For meg er dette Parkours sanne vei, og jeg vet ikke hvor langt jeg vil ha mot til å følge denne veien, men jeg vet jeg kommer til å møte noen av dere underveis."
Ytterligere innlegg av Thomas-des-bois [linken virker ikke.
http://parkour.net/forum/index.php?s=&showtopic=5158&view=findpost&p=81318]
"min ide er at Parkour kun er et ord på et konsept. Det er ikke en begrenset disiplin. Litt som samuraikonseptet. "
parkour.no forum
ShoutBox
Author